Handlingskunnskap kan være uuttalt og vanskelig å få øye på. Hva slags kunnskap bruker vi i vårt daglige arbeid, enten det er i rusomsorgen, i klasserommet, i Riksrevisjonen eller i barnevernet? Hver dag bruker profesjonsutøvere praktisk kunnskap de ikke er bevisst at de innehar. Denne kunnskapen kalles gjerne taus kunnskap, handlingskunnskap, ferdighetskunnskap eller praksiskunnskap. Forfatterne av denne boka presenterer refleksjon over praksis som et verktøy for å tydeliggjøre og belyse denne kunnskapen. Hensikten er å stimulere og inspirere til faglig refleksjon som en integrert del av egen virksomhet for å øke både egen og kollegaers kompetanse. Boka har praktiske eksempler som gjør det enklere å ta med kunnskapen og erfaringene inn i arbeidshverdagen. Den bygger på tverrfaglig samarbeid mellom fagtradisjoner og på forholdet mellom praksis og teori. Boka beskriver prosessen med å utvikle refleksjonsmetodikken i en personalgruppe, både ved bruk av reflekterende team og veiledning og mellom kollegaer i team. Forfatternes hovedmål er å inspirere både studenter og folk til å bruke refleksjon over praksis som en måte å lære på. Anmelderne sier: "Boka retter seg mot studenter og praktikere som ønsker å bruke praksisrefleksjon til å lære. Den gir en god introduksjon til fagområdet, med beskrivelse av begreper som taus kunnskap, den reflekterte praktiker og faglig refleksjon, samtidig som den knytter teorien opp til forfatternes praktiske arbeid med refleksjonsprosesser i samarbeid med oppsøkende tjenester i Oslo kommune." Fontene 5/2014 Se innholdsfortegnelse