Han kunne se ørreten der nede, men han så noe annet også. Et virvar av kvister, greiner og kaos lå på bunnen av kulpen, og ørreten hadde viklet seg godt inn i nettverk av greiner. Forsiktig strammet han opp på snøret bare for å se ørreten tverrvende og skjære tvers over kulpen og ut i elva. Snøret var fortsatt stramt, og det gikk plutselig opp for ham at flua var festet til noe der nede i vannet. Han la fra seg stanga og brukte padleåren forsiktig; snart var han over der hvor det så ut som om flua satt fast. Mannen stoppet, det var noe merkelig med klumpen, så gikk det opp for ham hva det var; en hodeskalle.
"Farsund og Lyngdal lensmannskontor, hva kan jeg hjelpe deg med?" Den lyse stemmen kunne bare tilhøre Marit Johannesen, den unge nye betjenten på kontoret.
"Lucasz Karov her, jeg trenger å snakke med Kjell Ramen.